Rom ute

Vet du hva, ofte drømmer jeg om et rom ute. Jeg husker saken i nyhetene om snekkeren som fikk designet drømmerommet ute. Soverom, uteplass, alt i et – og med dritkult design. Den saken gjorde meg både glad og misunnelig samtidig. Jeg har lyst på noe lignende. Jeg har lyst på et uterom som ikke bare passer alle mine behov, men som faktisk får folk til å snu seg.

Nei, jeg vil ikke at alle skal misunne meg – selv om jeg ikke hadde hatt noe spesielt i mot det. Jeg vil ha noe som gjør min hage levende på en helt ny måte. Jeg vil ha en forandring. Noe som er forfriskende. Og ja, jeg tror at dette er nettopp det jeg trenger.

Jeg har ennå ikke peiling på hva slags design jeg ønsker. Har vurdert å søke opp designen og lage noe lignende, men vil jo ikke bli saksøkt. En løsere kopi kanskje? Det er jo mulig. Men jeg må være ærlig og innrømme at jeg ikke er den beste snekkeren.

Vel, jeg vet ikke om jeg er for verst. Jeg har hjulpet med noen byggeprosjekter før, og det var jo litt gøy på grunn av snakket og det var deilig å kunne være med på noe slik og fullføre det. Men jeg tror ikke at jeg har motivasjonen eller evnen til å gjøre dette selv. Jeg mister motivasjon veldig lett når jeg jobber alene, selv med venner noen gang. Det føles som om inspirasjonen min bare blir dratt ut av meg. Stjålet av noen! Jeg ville blitt sint, men det er jeg som er tyven. Det vet jeg.

Heldigvis har jeg faktisk funnet en side jeg tror vil kunne hjelpe meg med å få et uterom jeg kan være stolt av. Et uterom jeg kan elske. Bare ved å se på siden føler jeg at inspirasjonen min stiger. Jeg har kikket litt gjennom denne siden nå, og jeg føler nøyaktig de samme følelsene som jeg følte da jeg leste artikkelen om snekkeren med drømme-uteplassen som jeg startet dette innlegget med.

uterom

Jeg vet ikke. Det er ikke umulig. Jeg vil kunne klare å bygge noe slikt. Det er mulig at tanken på det ferdige produktet vil holde meg gående med gode tips. Får jeg med meg venner og familie kan jeg muligens til og med klare å dra inn den ekspertisen jeg så sårt mangler.

Jeg vet at jeg svaier veldig mye i dette innlegget, men jeg skriver som jeg tenker. Jeg finner det veldig hjelpsomt. Når jeg skriver ned tankene mine kommer det mye klarhet, klarhet jeg kanskje ikke ville ha fått på noen annen måte. Og nå tror jeg faktisk at jeg har kommet til konklusjonen at jeg vil prøve. Jeg må prøve. Vel, jeg burde i alle fall.

Og gjett hva, jeg trenger heller ikke å gjøre alt selv. Det finnes snekkere, designere. Jeg vil ikke bruke for mye penger på dette, men skulle jeg låse meg fast er dette en enkel løsning. Jeg vil takke dere for at dere var med mens jeg kom til denne konklusjonen – selv om du kanskje leser dette mange dager, hvis ikke uker, hvis ikke måneder, hvis ikke år etter at jeg skrev dette – merkelig tanke. Kanskje jeg har mitt uterom ferdig når du leser dette. Hvis så, takk allikevel, kjære leser!

Kommentera

E-postadressen publiceras inte. Obligatoriska fält är märkta *